Barnets rett til å bli hørt

tvangsfullbyrdelse i barnefordelingssaker

I alle barnefordelingssaker er det sentrale hensynet barnets beste. For å avgjøre hva som er barnets beste, er barnets mening ofte av stor betydning. Barnet skal gis anledning til å uttale seg og si sin mening om de spørsmål som vedrører barnet.

Barnets alder har betydning

Barneloven § 31 fastsetter at barn som er 7 år, og yngre barn som er stand til å danne seg egne synspunkt, skal få informasjon og muligheten til å si meningen sin før det blir tatt en avgjørelse som vedrører barnets personlige forhold. Barnets mening skal bli vektlagt etter alder og modenhet. Dette innebærer at barnets mening kan bli vektlagt i ulik grad ut i fra barnets evne til å danne seg en egen mening.

Videre fastsetter barneloven § 31 at barnets mening skal legges stor vekt på når barnet har fylt 12 år. Bakgrunnen for dette er at barnet normalt sett i enda større grad har dannet seg en oppfatning av hva som vil være best for ham/henne.

Samtidig som barnet har en rett til å bli hørt, har ikke barnet noen plikt til å uttale seg. Høyesterett har uttalt at barn ikke skal tvinges til å velge mellom foreldrene.

 Barnets mening ble avgjørende

I en sak som var oppe for lagmannsretten i 2009 ble barnets ønske avgjørende. Spørsmålet i saken var om sønnen skulle bo fast hos mor eller far. Lagmannsretten kom frem til at både mor og far ville gi gutten på 15 år gode oppvekstsvilkår. Gutten ønsket selv å bo hos far. Lagmannsretten uttalte at det ikke var noen grunn til å betvile at guttens ønske om å bo hos far var ektefølt, og kom dermed frem til at guttens ønske var avgjørende.

Lagmannsretten fant etter dette at barnets beste ville være å bo hos far. Saken belyser betydningen av barnets rett til å bli hørt.

Dersom du har spørsmål i tilknytning til barnefordeling er du velkommen til å ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale. Det er alltid hyggelig å bli kontaktet.