Fordeling av reisekostnader ved samvær

reisekostnader ved samvær

Tidligere var utgangspunktet at samværsforelderen måtte dekke reiseutgiftene ved samvær. Denne løsningen ble ikke ansett for å være heldig, idet reiseutgiftene kunne være et reelt hinder for at samvær fant sted dersom samværsforelderen hadde dårlig råd. Av denne grunn ble regelen i 2001 endret, slik at foreldrene nå står fritt til å avtale hvordan reisekostnadene ved samvær skal fordeles.

Når foreldrene ikke blir enige

Dersom foreldrene ikke blir enige følger det av barneloven § 44 at reisekostnadene ved samvær skal fordeles mellom foreldrene etter størrelsen på inntektene deres.

Unntak for særlige grunner

Hvor det foreligger «særlige grunner» som gjør det rimelig med en annen fordeling enn lovens utgangspunkt, kan retten fastsette dette. Det skal i utgangspunktet mye til for at det skal foreligge slike «særlige grunner», og det vil som regel ikke være tilstrekkelig at en av foreldrene flytter på grunn av arbeid eller familieforhold.

Hvilke utgifter regnes som reisekostnader?

Som reiseutgifter regnes utgifter til offentlig transport ved henting og bringing, medregnet måltider og eventuell overnatting underveis.

Fylkesmannen kan treffe avgjørelse

Fylkesmannen kan treffe avgjørelse om fordeling av reisekostnader istedenfor retten. Forutsetningen er at foreldrene er enige om at fylkesmannen kan treffe avgjørelse. I saker hvor barnet er over 15 år er det imidlertid tilstrekkelig at en av foreldrene krever behandling hos fylkesmannen.