Gaver mellom ektefeller

For at en gave mellom ektefeller skal være gyldig følger det av ekteskapsloven § 50 at gaven må inngått i ektepaktsform. Dette innebærer at formkravene til ektepakt må være tilfredsstilt for at gaven skal stå seg ved en eventuell deling eller mot givers kreditorer. Kravet til ektepakt gjelder imidlertid ikke for gaver mellom ektefeller som må anses som sedvanlige.

Grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner

For visse gaver er det imidlertid ikke tilstrekkelig at kravene til ektepakt er tilfredsstilt. Dette gjelder gaver som må anses som såkalte dødsdisposisjoner. For slike gaver må kravene til testaments form være overholdt. Spørsmålet er dermed når det er tilstrekkelig å gi gave i ektepaktsform og når det er nødvendig med overholdelse av kravene til testament.

Dette spørsmålet var nylig oppe i en sak som stod for Borgarting lagmannsrett. Saken gjaldt en skiftetvist med spørsmål om en hytteeiendom gitt fra arvelater til ektefellen var en livs- eller dødsdisposisjon. Hytta ble gitt til ektefellen ved ektepakt, og ble samtidig ved avtale gjort til hennes særeie. Da arvelater 12 år senere døde gjorde særkullsbarna gjeldende at overføringen var en dødsdisposisjon, og at gaven dermed ikke var gyldig.

Ved vurderingen av om overføringen av hytta utgjorde en livs- eller dødsdisposisjon tok lagmannsretten utgangspunkt i at gaver som er ment å oppfylles etter giverens død utgjør en dødsdisposisjon. For at en gave skal anses som en livsdisposisjon, må den ha innebåret eller vært ment å innebære en realitet for giveren eller gavemottakeren mens giveren levde.

Det at hytta ble benyttet av arvelateren på samme måte som tidligere etter overføringen tilsa at gaven ikke innebar en realitet for han mens han levde. Lagmannsretten fant imidlertid ikke at dette var avgjørende, og la betydelig vekt på at den rettslige råderetten til hytta hadde blitt overført til kona. Kona hadde som følge av overføringen retten til å pantsette og selge hytta. Ytterligere ble det vektlagt at overføringen av hytta til konas særeie kunne fått vesentlig realitet for arvelateren mens han levde, enten ved skilsmisse eller dersom kona døde først. På denne bakgrunn fant lagmannsretten at gaven var en livsdisposisjon. Ved at kravene til ektepakt var overholdt var gaven gyldig, og gjenlevende ektefelle fikk dermed medhold i at hytta var hennes og måtte holdes utenfor dødsboet.

Dersom du har spørsmål i tilknytning til gaver mellom ektefeller er du velkommen til å ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale. Det er alltid hyggelig å bli kontaktet.