Tvangsfullbyrdelse i barnefordelingssaker

tvangsfullbyrdelse i barnefordelingssaker

I en barnefordelingssak kan det være tvist om hvem av foreldrene som skal ha foreldreansvaret, hvor barnet skal bo fast og om samværsretten. Slike tvister oppstår ofte i forbindelse med samlivsbrudd. Dersom foreldrene ikke oppnår enighet kan tvisten bringes inn for domstolene. Domstolene vil da treffe en avgjørelse i saken, med mindre man forut for rettssaken kommer frem til en avtale i retten (rettsforlik). Noen ganger etterleves ikke avgjørelsen domstolene har truffet, eller avtalen som har blitt inngått i slike saker. I slike tilfeller kommer reglene om tvangsfullbyrdelse inn.

Reglene om tvangsfullbyrdelse i barnefordelingssaker

Barneloven § 65 gir regler om tvangsfullbyrding av avgjørelser om foreldreansvar, fast bosted eller samværsrett. Bestemmelsen gir hjemmel for tvangsfullbyrdelse av rettsavgjørelser, dette gjelder både dommer eller kjennelser, foreløpige og endelige avgjørelser. Avgjørelsen må være rettskraftig, dvs. en måned etter at dommen er forkynt. Bestemmelsen gir også hjemmel for tvangsfullbyrdelse av rettsforlik. En vanlig avtale om foreldreansvar, fast bosted eller samværsrett kan derimot ikke tvangsfullbyrdes. Bakgrunnen for dette er at når avtalen ikke er oppfylt frivillig, foreligger det en reell tvist som bør behandles av domstolene. I praksis betyr dette at søksmålsbyrden vil ligge på den som vil håndheve sin rette etter avtalen, ikke på den som mostetter seg at avtalen gjøres gjeldende.

Gjelder tvangsfullbyrdingen foreldreansvar eller fast bosted gir § 65 første ledd første punktum sammenholdt med tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 V valg mellom tre forskjellige fullbyrdingsmåter: direkte fullbyrding ved namsmannen, direkte fullbyrding ved den berettigede selv, og løpende tvangsmulkt.

Valget av tvangsmiddel

Valget mellom de ulike fyllbyrdelsesmåtene treffes av tingretten. Loven gir ingen retningslinjer for valget av tvangsmiddel, men etter forarbeidene til barneloven er utgangspunktet at tingretten skal velge det lempeligste – altså tvangsmulkt – det er det er mulig. Er det usikkert om tvangsmulkt vil virke effektivt, eller tilsier hensynet til barnet at det handles raskt, kan direkte gjennomføring være på sin plass. Når en forelder får rett til selv å fullbyrde avgjørelsen, gir det vedkommende rett ti å hente barnet, men ikke til å bruke makt for å oppnå det. Hvis den andre forelderen gjør motstand mot henting eller nekter å la den berettigede møte barnet, kan den berettigede kreve hjelp av namsmannen på stedet, jf. tvfbl. § 13-14 annet ledd fjerde punktum, og namsmannen kan bruke makt etter tvfbl. § 5-10.

Tvangsfullbyrding av samværsrett

Ved tvangsfullbyrding av samværsrett er tvangsmulkt det eneste alternativ som kan brukes. Tvangsmulkten innebærer at det løper en bot for hver dag samværsretten ikke blir respektert. Samværsretten anses ikke for å være respektert i de tilfeller hvor samvær blir direkte nektet eller faktisk utelukket.

Osloadvokatene hjelper deg 

Du kan ha krav på fri rettshjelp i sak om fast bosted, foreldreansvar eller samværsrett hos Osloadvokatene. Fri retthjelp innebærer at staten dekker kostnader for advokat. Hvorvidt du har krav på fri rettshjelp beror på om din brutto årsinntekt og nettoformue ligger under en fastsatt grense. Våre advokater ordner med hvilke skjemaer du må signere og søker om fri rettshjelp for deg. Reglene for fri rettshjelp vil videre bli gjennomgått med deg i første møte, slik at du er trygg i forhold til dine utgifter til advokat. I saker der man får fri retthjelp er det likevel en egenandel på 970,-

Ta gjerne kontakt med mathilde.aagaard@advokat.no eller på tlf; + 47 926 61 766 i sak om barnefordeling. Det er alltid hyggelig å bli kontaktet.